Postkort: Olsok på Sætersgård 1938. Tynset Foto.
For første gang på 108 år – Olsokforedrag fra Bjørnsontrappa
Den moderne feiringa av Olsok i Tolga har lange og sterke røtter. Historien sier at ideen til olsokstevnene egentlig startet med dikterhøvding Bjørnstjerne Bjørnsons tale fra låvebrua på Sætersgård, senere bare kalt Bjørnsontrappa, i 31. august 1890.
Olsokfeiringa på Tolga ble holdt årviss fra 1912 til 1934. I alle historier om olsokstevnet på Tolga fremheves forfatter Ivar Sæter som initiativtager og primus motor. Men ofte viser det seg at bak enhver suksessfull herremann står det alltid en kvinne! Så var det også her. Det var Olava, Ivar Sæters kone som hadde ideen til å videreføre dette stevnet som en årviss olsokfeiring. Hun ble også den store administratoren av disse stevnene som ble kringkastet i flere land. Det siste stevne på Sætersgård ble holdt i 1944, og da med Erling Bjørnson, Bjørnstjerne Bjørnsons sønn som hovedtaler. Ringen var sluttet.
Olsok i Tolga har tatt opp igjen tradisjonen med Olsokforedrag. I år legges det igjen, etter 108 år, til Sætersgarden og Bjørnsontrappa der foredragene opprinnelig ble holdt under de populære Olsokfestene på Tolga. Årets Olsokforedrag får historiens sus over seg.
Olsokstevnene på Sætersgård
31. august 1890 holdt Bjørnstjerne Bjørnson politisk foredrag på Sætersgaard. Det var det største folkemøte som til da var holdt i Østerdalen. Denne talen var ifølge «10 årsskriftet for Olsokfester på Sætersgaard» av Emil O. Jæsnes, starten på de mange Olsokstevnene på Sætersgaard. Disse ble holdt nesten årviss fra 1912 til 1934. Lemkloppa, eller låvebrua, ble brukt som talerstol, og siden ble denne kalt for «Bjørnsontrappa.» Talerstolen ble siden benyttet av mange «fræmragende mæn» som holdt tale til store forsamlinger, blant andre statsminister Otto Halvorsen (1921), og Johan Falkberget.
Stevnene på Sætersgaard kunne samle mellom 300 og 500 mennesker. De ble nasjonalt godt kjent og flere ganger kringkastet med direkte overføring i radio. Bred pressedekning, både nasjonalt og internasjonalt viser hvor populære disse stevnene ble.
«Enkelte synes kanske, at det er for meget; men det uttrykker dog bedst festens aandelige betydning og geraader selve dalens folk til ære. Østerdalsfolket vil kanske sikkert også i fremtiden være trofast i sin kjærlighet til sagaen og det nasjonalliv», skriver Jæsnes i beretningen i 1922.
Olsokfestene åpnet alltid med allsang «Hellig Olav sto ved fjorden». I påfølgende taler sto alltid Olav den helliges livssyn, om «at arbeide i og leve i tro, haab og kjærlighet», sterkt.
Kombinasjonen av Sæters interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene. «Fra protestantisk hold kan det kanske indvendes, at der over disse Olsokfester er en viss katolsk farve og at de bærer et visst katolsk præg. Men det maa dog ikke glemmes at Hellig Olav med sit blod beseglet kristendommens innførelse i Norge», skriver Jæsnes videre.
Yngre krefter i den norske kirke og skole jobbet på denne tida for å få gjenopptatt Olsok som «den norske kirkes og det norske folks største kirkelige og borgelige fest og frigjørelsesdag. I virkeligheten burde Olavsdagen vært festligholdt med samme varme og begeistring som 17. mai – særlig i våre kirker og aller mest Hellig Olavs Kristkirke i Nidaros». Det hadde sikkert vakt begeistring hos disse om de hadde fått opplevd feiringen av Olavsdagene på 2000-tallet.
I 1941 og 1942 ble stevnene på Sætersgaard holdt nærmest i regi av Nasjonal Samling. Begge årene var Vidkun Quisling hovedtaler. I 1944 var det Erling Bjørnsons tur, Bjørnstjerne Bjørnsons sønn. Fra talerstolen på Sætersgård hevdet han at dersom hans far, Bjørnstjerne Bjørnson, hadde stått der da, ville også han ha vært nasjonalsosialist. Ivar Sæter var for øvrig en stor beundrer av Bjørnson, som han ble godt kjent med, blant annet fra opphold i Roma.
Johan Falkberget om Olsokstevnenen på Sætersgaard:
Jeg vil altid bevare et eiendommelig og
Sterkt og vakkert minde om denne folkefest.
Jeg saa festens ansigt stirre op gjennem historien.
Slik saa de gamle gilder ut! Fuldt i stuer og fuldt på tun, baal og halvmørke skikkelser i Eldskjæret, folk med skog og fjelødet bak sig og selve nattens gru sjælene.
Ved disse stevner holder du sagaen opslaat for bøndene i Østerdalen – de har glemt at lese i den nu; men naar denne cykel- og rypesæktid er forbi en gang, vil de kanske paanyt finde sig selv igjen bak den haarde ord.